Definisjonen på et kulturlandskap er et landskap som direkte eller indirekte er påvirket av mennesker og menneskelig aktivitet. Et kulturlandskap utvikler seg gjennom tusenvis av år, helt siden mennesket gikk fra å være et jeger- og samlerfolk til de begynte å bruke marken til blant annet jordbruk. Dyrking av mark dannet åkre og sletter, og etterhvert begynte man å bruke utmark som beitemark. Så gammel utmark kan man si at det i dag fremstår som en del av norsk kulturlandskap. For å vedlikeholde dette, kan man si at beitepusser og kulturlandskap går hånd i hånd.
Det er viktig å pleie kulturlandskapet av flere grunner:
- Biodiversitet: Kulturlandskapet gir et variert og viktig levested for mange plante- og dyrearter. Ved å pleie kulturlandskapet kan man bevare og styrke denne biologiske mangfoldigheten.
- Matproduksjon: Kulturlandskapet gir grunnlaget for matproduksjon og landbruk, og det er viktig å opprettholde dette for å kunne produsere nok mat til befolkningen.
- Kulturell verdi: Kulturlandskapet er en del av vår kulturarv og kan gi oss innsikt i vår historie og kulturelle identitet. Det kan også ha stor estetisk verdi.
- Rekreasjon: Kulturlandskapet kan også gi muligheter for friluftsliv og rekreasjon for befolkningen, og det er viktig å pleie dette for å bevare disse mulighetene.
- Klima: Kulturlandskapet kan også bidra til å redusere klimaendringer ved å bevare karbonlager i jorden og ved å bevare trær og planter som tar opp CO2 fra atmosfæren.
I sum kan man si at kulturlandskapet er en verdifull ressurs som vi bør ta vare på og verne om for fremtidige generasjoner.
Beitepusser og kulturlandskap i dag
I dag er det typisk jordbruk, landbruk og skogbruk som står for utviklingen av nytt kulturlandskap, og det er også disse som bidrar mest til vedlikehold av det gamle kulturlandskapet. I den grad det lar seg gjøre, både av økoniske årsaker, og ut fra hva som tidsmessig mulig. Dagens vedlikehold av det norske kulturlandskap er imidlertid av en helt annen karakter enn hva det var for bare noen få tiår siden. Der kulturlandskapet i skog og utmark tidligere ble vedlikeholdt og holdt nede av blant annet husdyr på beite, må dette nå ofte gjøres manuelt eller maskinelt, da husdyrholdet har gått drastisk ned de siste årene, og langt færre bønder har like mange husdyr på beite nå enn tidligere.
Dette medfører at ethvert vedlikehold av kulturlandskapet må bli gjort av mennesker, slik at ikke det norske kulturlandskapet regelrett gror igjen og blir liggende brakk for ettertiden.
Mange vil nok tro at dette ikke er noen stor sak, og at det ikke er så viktig å vedlikeholde. Men faktum er at kulturlandskapet er av stor verdi for norsk fauna og det mangfoldet som til enhver tid befinner seg i den. Et godt vedlikeholdt kulturlandskap sørger for et rikholdig insektliv samtidig som det gir grobunn, bokstavelig talt, for en lang rekke planter og andre vekster som ellers ikke ville overleve i de områdene de nå vokser i. Her kan også valg mellom slagjern og kniver også være en faktor.
Rekreasjonsområder
Mange kulturlandskapsområder er også hyppig brukt som rekreasjonsområder, og noen av våre viktigste fortidsminnesmerker ligger naturlig nok også i dette kulturlandskapet. Skulle kulturlandskapet få lov til å gro igjen og vokse vilt vil dette utvilsomt påvirke mange av disse minnesmerkene samtidig som det vil påvirke det biologiske mangfoldet vi finner der. Faktisk er dette så viktig, at regjeringen har innvilget midler til å opprettholde kulturlandskapet så godt som mulig, og for å bevare det på best mulig måte for ettertiden.
En av de tingene som bidrar mest til forfallet i det norske kulturlandskapet er fraværet av beitedyr. Der det tidligere var beitedyr som holdt kulturlandskapet i sjakk og hindret overvekst, må man nå gå inn og manuelt ta grep og sørge for å holde uønsket beplanting på et minimum. Et god hjelpemiddel vil i dette tilfellet være en beitepusser, som hurtig og enkelt sørger for å holde beplantningen på et ønsket nivå uten de helt store omkostningene.